Kornproduksjon
På Frøystad dyrkes det hovedsaklig 3 kornsorter. Det er bygg, havre og hvete. Alle har de hvert sitt bruksområde hvor den ene sorten er foretrukket ovenfor den andre. Kornet som dyrkes brukes til både matproduksjon og i blanding med andre næringskilder til dyrefôr.
Prosessen før
Før en kan sette kornfrøene i jorden er det en lang prosess i forkant for å gi kornet best mulig spireforhold. Jordbearbeiding i form av pløying, harving, grubbing og eliminering av ugress/tilsetning av kalk , er minst like viktig som jobben etter at frøene er i jorden.
Hensikten med pløying er å snu om på «gammel jord» for å bruke friskere og løsere jord fra året før der igjen. Når man snur om åker med halm i pløyeprosessen så blir denne halmen liggende under jorden til neste år og naturens gang bryter ned halmen og lager ny jord. Ved bruk av en grubb/harv så løser en opp «pløgsla» etter plogen og får et jordlag i toppen på ca 10 cm uten klumper. Dette skaper gode forhold for kornet til å spire.
Prosessen etter
Når vi er fornøyd med grunnlaget vi har gjort med jorden går vi over til såing. Her brukes det en såmaskin som legger frøene i bakken. Såmaskinen stilles inn på riktig sådybde(alt ettersom korntype/jordtype osv) og mengde korn som skal brukes. Mengden korn som brukes bestemmer hvor tett kornet kommer opp. Noen kornsorter liker å stå tett da dette hindrer det i å legge seg langs bakken ved kraftig regn og eller vind. Andre sorter vil stå med større avstand da disse f.eks krever mer næring og slipper da konkurrere med naboen. Det er en fin balansegang som må vurderes her da tett korn = mer avling, men tett korn kan også resultere i:
tett korn -> kamp om nok næring = ujevn vekst/dårlig avling.
I tillegg til vurdering av sådybde og mengde såkorn per mål må en vurdere mengde kunstgjødsel. Såmaskinen legger et lag med kunstgjødsel ved siden av eller under selve raden med såkorn. Dette for at kornet skal få en god start i spireprosessen og være sikret nok næring i starten av prosessen. Mengden kunstgjødsel som brukes bestemmes av kornsort og nærings nivå i jorden.
Høsting
Før innhøsting kan det i perioden mellom nysådd og til kornet har fått en god høyde være aktuelt med ekstra gjødsling. Dette gjøres hvis kornet trenger mer næring eller har kommer litt tregt igang. Til denne jobben brukes en gjødselspreder.
Når kornet har en gulgrå farge og akset(der kornet sitter) har knekt er det tid for innhøsting. Til denne jobben brukes en Tresker. Dette er en maskin som effektivt skiller korn og fra resten av kornplanten. Kornet blir lagret i en tank som tømmes i en henger når den er full. Resten av planten kommer ut bak i form av støv og opp kuttet halm.
Lagring og tørking
Samtidig som treskeren farer løpsk rundt på jordet og fanger korn, så starter man tørkeprosessen av kornet. Fra åkeren og i lastebiler/traktorer, eller andre redskaper, fraktes kornet til gården. Her blir kornet kjørt igjennom en korntørke. I korte trekk fungerer den ved at varm luft blåses inn i en binge med korn. Dette gjøres for å få ut uønsket fuktighet i kornet. Ønsket vannprosent i korn er litt forskjellig, men en vil ha ca 12-15%. Derfor lønner det seg å treske i perioder det naturen (sol og vind) har tørket det meste.
Når kornet er tørket sendes det til mølla for lagring/distribuering dit det er mest egnet(mat eller fôr)